Duften av sommer....

gjør det så deilig å puste.

Hva er det med Polen?

Avisene forer meg stadig med ufattelige nyheter fra Polen. Denne gang om den polske barneombudsmannen som har satt i gang en utredning. Den skal ta stilling til om Teletubbies fremmer en homoseksuell livstil. - Det er snart på tide å ta i mot politiske flyktninger fra nordlige europa, fra et land som styres av disse korttenkte, åndsfattige, men akk, demokratisk valgte, tvillingbrødrene. Stakkars polske barn.

Reason

why am i sad,
there is no reason.

why do i need reason,
when i am sad.

happiness,
needs only life.

Kroppslige minner

I Sør-Afrika, i januar/februar, i et av de bare 7 andre rommene på gjestehuset, bodde den vakreste jenta jeg har sett på lenge. Italiensk. Jeg husker fortsatt hennes kyss ved avskjeden. Og mine hender på hennes rygg. Rart.

Hvorfor lar man seg stoppe av regnvær??

Merkelig at selv et lite regnvær kan bestemme over hele meg. Etter flere rastløse runder fra rommet til resepsjonen, klarte jeg til sist å trosse noen få dråper, lånte en sykkel, passerte noen vakre hus, et par hester og en harepus, fortsatte inn på en skogsvei. En liten smak av den dype stille ro… Jeg regnes for å være en ganske munter sjel, men noen av mine fineste opplevelser har jeg hatt i regnvær. Når jeg har blitt venner med det.

Happy endings!?

Er jeg bitter, håpløs, pretensiøs?
Amerikanske filmer er vellagede med happy endings that makes me unhappy.

vackra pojkar, vackra män....

Har vel alltid ment (og som regel sagt) at kjærlighet trenger intet kjønn. At et kjønnsorgan skal være bestemmende? Nei. Men det er klart, pendelen svinger for meg også. Når jeg ser kunstløp (isdans) blir jeg fullblods homo. Visst er kvinnene vakre i all sin ynde, men det er gutta som vekker min begeistring. Sist denne Brian Joubert, europamester og nykåret verdensmester for 2. gang, skarve 22 år og fransk. Når han i leken kraft og mykhet går James Bond en høy gang, fryder jeg meg i min sofa og leter på youtube etter mer. Se selv;
http://www.youtube.com/watch?v=nzFMDn5NTAs

Og dette finner jeg på youtube, et intervju etter seieren og før premieutdelingen, og - hva mer kan man begjære?
http://www.youtube.com/watch?v=6RqBDszQHNw

Propaganda for kjærligheten

Etter et par kvelder med en særdeles pratsom kollega kilte det helt ned i tærne når jeg satt alene i matsalen med aviser og bok. Deilig å lese. Vidunderlig mat på dette hotellet. Oppvarting av en servitør som hverken var ung eller billedskjønn, men tankevekkende vakker. Nær, ærlig, ekte, kanskje brent, men likevel tillitsfull. Sånt gir meg tiltro til menneskeheten når avisene ikke gjør det. Leser om utdannelsesministeren i Polen som vil forby "homoseksuell propaganda". Han vil avskjedige lærere som tillater propaganda for homoseksualitet i undervisningen. Han har nylig avdvart mot at homoseksuell propaganda spres til stadig yngre barn. Og som eksempel nevnes en "sikrere-sex brosjyre" med bilde av to menn som kysser. Fysj og fy! Og risikoen? Jo, at vi presenteres for et vrengebilde. Sannheten er jo denne; "Homoseksuelle aktivister forsøker å overbevise oss om at homoseksualitet er noe helt normalt. Men vitenskapen har bevist det motsatte. Vi vet at den homoseksuelle livsstilen ødelegger helsen, vi observerer patologisk adferd, stoffmissbruk, selvmord og vold blant disse mennesker" (uttalt på polsk radio av en av ministerens partikolleger). Jeg er nødt til å sette dette både i anførsel og kursiv så ingen forveksler det med min egen mening. Det er så lavt at jeg nesten ikke kan fatte det. En høytstående tillitsperson. Og Polen er bare et stenkast unna.
Du polske minister, hvorfor er du så redd det fineste mellom mennesker. Vet du ikke at kjærlighet er like mykt og vakkert, brutalt og voldsomt uansett hvem som er innblandet?
Stakkars forblindede sjel. Kan du ikke la folk propagandere for kjærligheten, kan du ikke selv prøve å se det vakre i et kyss. Og om ikke teori er din sterke side, kan du vel ty til praksis?

Myke veier

Årets første sykkeltur, vi skriver 11. mars. Forrige sesongs siste var nyttårsaften. Da som nå var det snøfritt og mildt. Grusveiene er så myke nå etter at tælen har sluppet. Deilige å sykle på. Godt med vind i ansiktet. Et par rådyr langs veien hjalp også på humøret. Som Pappa spøkefullt sa her forleden - "ja, ja, så har jeg noe igjen for å la bilen gå på tomgang om sommeren". Vi ler, men kanskje vi heller bør grine. Men det hjelper vel ikke. Vannstanden blir jo bare enda høyere da. Dessuten er bekymringen sterkere en fortvilelsen. Enn så lenge.