Kan kjærligheten velges?

Kan man velge å være positiv?
Tror det.
Kan man velge å være god?
Ja.
Men kan man velge å elske?
Nei - kanskje man kan velge å la være.
Det krever hardt arbeid, men er ikke umulig.
Hardt arbeid kan være bra, det kan gjøre en sterk.
Men velger man bort kjærligheten kan man bli hard, ikke sterk.
Noe av det vakreste i livet går tapt.
Anne Grete Preus har formulert det så godt i en av sine tekster:

”Kanskje syns du kjærligheten velger feil
Alder, kjønn eller farge
Og ikke våger la underet skje
Da forsvinner det fineste ned
i et ingenting som suger lys
Et sort hull”

Jeg surfer målløst og leser om en som ble utfryst av sin menighet fordi hans kjæreste var av samme kjønn.
Fordi han turde elske. Fordi han lot underet skje.
Det blir sett på som stor synd.
Tror de kjærlighen er skapt av andre enn Gud?

Muren som beskyttet meg mot det jeg aller helst ville.

Jeg bygget muren,
den holdt.
Jeg var ikke noe glad for den
men den gjorde livet tryggere.
Jeg sluttet å vedlikeholde den
før den hadde gjort seg selv overflødig.
Kanskje jeg må gjenoppbygge den.
Jeg har tegningen,
som jeg så gjerne vil destruere.
Neste gang er jeg redd den ikke lar seg rive.

Ny Carlsberg Glyptotek

Et fantastisk sted.

Husk at det ikke er så farlig...

Denne sangen gjør meg glad og jeg tenker - er det så nøye da?
Lys og lett vil jeg danse.





Har du Spotify er det mye bedre lyd her
http://open.spotify.com/track/2W4ZxAHZAXOf6r65pCskGR
Best uten bilde.

Enda en god bok.

Det er tre alternativer,

1. Jeg har blitt gammel og sentimental.
2. Jeg har utviklet en viss teft når jeg shopper i bokhandelen.
3. Jeg har hatt flaks når jeg har plukket bøker fra bokhyllen.

For denne høsten, nå vinteren, synes jeg meg ha lest den ene perlen etter den andre.
I kveld ble jeg ferdig med Now & Then av William Corlett. Eller nei, jeg ble absolutt ikke ferdig med den, men jeg leste den ut.

En innsiktsfull, god bok, med nydelig språk og fine karaktertegninger. Herlig britisk. Christopher Metcalfe, hovedpersonen, ble levende for meg denne julen (julen var forresten veldig hyggelig) og jeg ble oppriktig glad i ham. Så til de grader at det var smertefullt å oppdage at forfatteren døde i 2005. Jaja, skal man se den lyse siden tilværelsen - Corlett rakk å skrive en bok til for voksne. Og jeg er bare halvveis i hans forfatterskap :)



Uten verken autoritet eller myndighet utroper jeg herved Now & Then til en klassiker som bør stå (helst ikke ulest) i alle bokhyller.

En dårlig DJ boltrer seg med fantastisk musikk.

Den siste uken har jeg vært som en unge i godtebutikken. Som en fyllik på julebordet. En musikkelsker på spotify. For det er der jeg har vært. Spotify. Spilt 5sekunder her, 10 der, rasket sammen spillelister, ikke fått nok, der er den jo, den som jeg så lenge har villet høre, den som jeg hadde glemt - også den som jeg husker så godt, og...
Jeg har latt meg begeistre. For det er en bra tjeneste. Nå har jeg endelig begynt å høre på hele låter. I dag Maria Wiegenlied, en av de aller vakreste godnattsanger. Anne Sofie von Otter synger den til perfeksjon: http://open.spotify.com/track/4ETF6vNw6Aruf1MiftQjkb
Og så fant jeg denne. En guttesopran synger, ikke like perfekt, han heiser litt og synger nesten helt rent. Men likevel. Så fint. Han har en nydelig klang og jeg tror på ham når han synger. Føler "der warme Sommerwind". Og hør hvordan han setter "Schlaf...". Jeg klynker og piper og fatter det ikke, men så vakkert kan livet være. Hør: http://open.spotify.com/track/6aJQlRXkk5MBdKnpRU2CRy

Hvor kommer skjønnheten fra?

Er det bare luft, stemmebånd som strammes, bølger gjennom luften, svingninger som vekker hørselsnerven og signaloverføringer i hjernen?
Det gjør ufattelig godt.

En emosjonell togtur.

call me by your name

Jeg kjøpte den i San Francisco. Den var godt synlig i bokhandelen og hadde et vakkert omslag med god omtale.



Jeg har en evne til å mene at boken jeg leser i øyeblikket er årets beste, men nå tror jeg det er sant. Selv om den ble utgitt i fjor.
Nicole Krauss (som har skrevet nydelige "kjærlighetens historie") er sitert på baksiden: "If you are prepared to take a hard punch in your gut, and like brave, acute, elated, naked, brutal, tender, humane, and beautiful prose, then you've come to the right place." Det lovte jo godt.
I begynnelsen forstod jeg ikke helt hva hun mente. Visst var den fin, men... noen litt rare bilder syntes jeg forfatteren brukte. Men som all god vare - den ble bare bedre og bedre. Leste den ferdig på toget i dag, i fire timer, det var kanskje ikke det beste stedet å ta det harde slaget i magen som faktisk kom. Og varte. Til slutt satt jeg som en knute mot vinduet og beskyttet ansiktet mot medpassasjerenes blikk.
Den sterkeste togturen jeg har hatt på lenge.

"Call Me by Your Name" er skrevet av André Aciman.
Den er helt fantastisk bra.
For all del,
les den!

Forelska i lærer'n?

Nei jeg er ikke det.
Men kanskje litt betatt, litt mer for hver gang.
Kjenner jeg blir glad av ham.

Etterpå var jeg i godt humør da jeg gikk mot Musikkhøyskolen for å høre en liten konsert. Sånn senhøstes er det deilig å kjenne at gleden og kreftene fortsatt kan spire.

Det var "pianister från den klassiska masterutbildningen" som skulle spille. 4 stk viste det seg. Flinke! Sterkest inntrykk gjorde et nydelig vesen ved navn Natalie Gourman. Hun spilte en romanse av Tsjaikovskij utrolig vakkert og en sonate av Prokofiev helt fantastisk. Alt med ekte følsomhet. Jeg kunne ha giftet meg på flekken.