Thursday, June 03, 2010

Kunst og glede

Når jeg ser kunst som jeg selv kaller fantastisk blir jeg oppløftet. Ser jeg mye blir jeg sliten. Tror det er konsentrasjonen, intensiteten og den følelsesmessige påvirkningen kombinert med den langsomme bevegelsen, den ytre ro, som gjør det. Men selvfølgelig. Jeg glemmer å spise, kan ikke slutte og tar ingen pause. Det hjelper ikke det heller. To dager Wien er knock out.
Men i dag klarte jeg å spise i lunsjtid. På vakre Cafe Central. Slukte maten, men nå er det kaffe. Deilig kake. Og bok. Gleden vender tilbake. Og kreftene. Klar for to nye dager.

Monday, May 24, 2010

Tenk om...

Jeg liker både gutter og jenter. For meg er det en selvfølge. Og som regel ganske uproblematisk. Gode venner aksepterer sånt.
Men av og til møter jeg mennesker som er redd for det. Menn som tror at etthvert kjærtegn betyr at jeg vil inn bakdøra. Menn som ser spøkelser på høylys dag.
Kanskje er de mest redd sine egne følelser.
Jeg burde hatt medfølelse.
Men likevel.
Noen ganger blir jeg oppgitt og lei meg. Jeg vil bare være meg selv.
Sint blir jeg. På meg som kaster bort tiden på mennesker som ikke kan ta imot.
Og trist.
Fordi det peker på at vi som samfunn har et stykke igjen å gå.

Det er bra det finns latter. Humor som ufarliggjør. Denne sketsjen gjør meg glad:

Monday, May 10, 2010

Sjel og hjerte.

Har fått ny telefon og ryddet blant mine iphone notater. Fant noen strofer jeg skrev på en buss en gang, noen ord som skulle bli et dikt. Her er de:


Et hjerte som brøler
er en sjel som nøler

Et hjerte som sprenges
er en sjel som henges

En sjel som blør
er et hjerte som dør

Wednesday, April 21, 2010

Når alle tilnærmelser blir overgrep...

...er vi på ville veier.

Denne kommentaren er så klartenkt at jeg skulle ønske jeg hadde skrevet den selv:
Rapport fra et liksomhelvete

Saturday, April 10, 2010

Stehen Fry treffer spikeren på hodet.

Mye snakk om den katolske kirke for tiden. Samtidig leser jeg en roman hvor kirkens undertrykkede, feilrettede seksualitet ulmer blant ellers velmenende individer. Så langt ingen uttalte handlinger, men ubehaget ligger der som et trist bakteppe.

Jeg er overbevist om at tro kan være en velsignelse for mange. Men den må kobles med både kjærlighet og et snev av fornuft. Medmenneskelighet er helt nødvendig.

Så når den katolske kirkes offisielle holding til kondomer er at de ikke skal brukes og når paven bruker nyttårstalen til å fastslå at homoseksualitet er en av de største trusler mot menneskeheten har jeg ingen ord. Stephen Fry har derimot ordet i sin makt. Og jeg kan ikke annet en glede meg når han med sitt skarpe vidd og formuleringsevne tråkker den katolske kirke på tærne. Det hadde vært bra om flere tenkte som ham.



. -

Thursday, April 08, 2010

Pollini og jeg!

Har bestemt meg for forsöke å reise mer. Gå på konserter. Glede meg over musikken og livet.
Den 3. juni sitter Pollini og jeg i Musikverein i Wien. Han spiller. Jeg lytter.



Se her for mer: Kort Pollini og lang Lang?

Å glede seg er halve reisen.

Sunday, November 29, 2009

Der er min lengsel hjemme.

Etter en influensa(vaksine?) som tok alle mine krefter og forviste meg til kjelleren, har jeg langsomt klatret opp igjen.
I morges satt jeg meg ved pianoet og klimpret "Silent Night" i et nydelig skjört arrangement som strakte seg mot himmelen. Etterpå fant jeg fram til "Mitt hjerte alltid vanker". Tårene randt mens jeg fyltes av en myk omsorgsfull varme. Fantastisk!

Sunday, May 03, 2009

Flere påskevenner...







Årets påskevenner!