"Min längtan är en vingskjuten fågel, som lagt sig ned för att dø" - lyder en av svenske Allan Petterson Barfotasånger. Hørte den på radioen her forleden. Ikke veldig munter og lett, men fantastisk vakker og nydelig framført av Olle Persson.
Jeg tenkte at, herregud, jeg må på passe på min egen lengsel, så ikke den også blir vingeskutt og legger seg ned for å dø. Skrekk og gru! Den skal få næring og plass. For er ikke lengselen noe av det viktigste jeg har? Jeg tror det. Den motiverer så mye av det jeg foretar meg og vender min interesse mot. I denne bloggen vil den synes både på og mellom linjene. "Min Lengsel" er egentlig ment som min egen lille notatbok, men har du lyst til å lese er du hjertelig velkommen. Du kan gjerne legge igjen kommentarer også.
