Om å kaste stein.

I kveld har jeg malt skapdører og er egentlig veldig fornøyd med det. Men jeg kom i skade for å høre på et lite sammendrag av programmet som heter ring P1. Der ringer lytterne inn og sier sin mening om mangt og meget. Nå som det er Pride i Stockholm var det homoseksualitet alle meningene dreide seg om. En dame kviet seg f.eks. for å ta bussen i Stockholm fordi hun ikke ville reise under falsk flagg (bussene er pyntet med regnbueflagget). Vet ikke om jeg skal le eller gråte. Men jeg blir så trist når vi så tydelig sliter med å omfavne kjærlighet. Når de som skal spre det store kjærlighetsbudskapet klarer å gjøre akkurat det motsatte. Når de tror at deres oppgave er å predike sannheten. Sannheten om at Gud ikke tolererer homoseksualitet - og at han umulig kan ha skapt den? Hvor har de fått den sannheten fra? Kan en tolkning av en skrift skrevet av mennesker i en gitt samtid, med de forutsetninger den gir, virkelig framstilles som Guds sannhet? Er ikke kjærligheten størst av alt? Og mangel på menneskelig forplantning er vel mildt sagt et vikarierende argument i dagens verden?
Hvis de på alvor mener at homoseksualitet er synd, skjønner de ikke at de er med på å spre hat mot synderen? Ser de ikke at de kaster stein? Og hvem kan kaste den første stein?

Den vakreste sommerfugl

I går gikk jeg Karl XII:s väg över Kroppefjäll. 12 km frisk natur. Er ingen stor botaniker, ei heller noen framstående zoolog, så det er mye nytt for meg på sånne turer. Som denne sommerfuglen. En av de vakreste jeg noengang har sett. Lurer på hva den heter.

En fin reklame!

Det er rart hvordan folk oppfatter forskjellig.

Jeg synes denne var riktig søt. Vakker, vemodig, menneskelig og fint utført. Så bra at jeg ble litt rørt. Budskapet for meg er at man ikke alltid kan få den man ønsker seg, men at det er helt ok å forelske seg. Også i sitt eget kjønn. - Men vær så snill, bruk kondom. Ja. Ingenting jeg reagerte negativt på. En bra reklame.
Så leste jeg et par kommentarer. Foruten de vanlige imbesille som i sin homofobi ikke kan uttrykke annet enn skjellsord, hadde noen reagert på at det så ut som om han måtte ty til gutter siden han ikke fikk de jentene han hadde lyst på. Andre ble fornærmet over at man blandet inn kondomer. Atter andre diskuterte om hovedpersonen var straight, bi eller gay, eller hva som var det korrekte blandingsforholdet. Hvorfor må vi gjøre det så vanskelig? For å forstå? Eller har vi en liten hang til å fremheve oss selv ved å finne feil? Jeg håper det første, frykter det siste. Det fins lite som er uten feil og mye som ikke kan forståes. Kanskje vi burde legge mer energi på simpelthen å akseptere.

Barndommens harepus

Tidlig i dag morges, för morgenkaffen, hörte jeg for forste gang på en låt jeg lastet ned i går. "Recuerdo infantil" (barndomsminne)av Bosques de mi mente. Jeg snudde meg og så ut av vinduet. Det sprang en liten hareunge rundt i min hage. Litt klosset. Veldig vakker. Den forsvant like fort som den var kommet. Så poetisk man bare kan drömme om. Håper den klarer seg.

ARGERICH - Encore

Ingen spiller Schumann som Argerich. Jeg har sett henne bare en gang (i Stockholm i fjor höst), også den gang avsluttet hun med "Von fremden Ländern und Menschen" som ekstranummer. Det fantes ikke ord. Bare ånd. Og kraft.