...det er der man ikke vil väre.
Time heals everything og Imogen Heap synger så vakkert om det:
Sunday, October 24, 2010
Saturday, October 23, 2010
Mors hjemmelagde
La det være sagt med en gang. Jeg har verdens beste mamma. Det rare er at jeg vet om flere som har det samme.
For hva er det jeg savner - her jeg sitter i min etta, som en belsenfange, med magre krefter etter en mageinfluensa? En mamma som kommer med nybakte boller og oppmuntrende smil. Jeg vet jeg egentlig er stor nok til å klare meg selv. Men likevel. En gang et barn alltid et barn.
Kanskje jeg skulle bo nærmere familien. Selv om jeg elsker Stockholm. Min store lillebror med sine fine små barn, pappa, familegrenene som vokser lengre fra stammen men betyr mye. Gamle venner. Og mamma. Hun som alltid stiller opp, som aldri mister sin betingelsesløse kjærlighet, men som kanskje ikke varer evig likevel. Grøss og gru.
For hva er det jeg savner - her jeg sitter i min etta, som en belsenfange, med magre krefter etter en mageinfluensa? En mamma som kommer med nybakte boller og oppmuntrende smil. Jeg vet jeg egentlig er stor nok til å klare meg selv. Men likevel. En gang et barn alltid et barn.
Kanskje jeg skulle bo nærmere familien. Selv om jeg elsker Stockholm. Min store lillebror med sine fine små barn, pappa, familegrenene som vokser lengre fra stammen men betyr mye. Gamle venner. Og mamma. Hun som alltid stiller opp, som aldri mister sin betingelsesløse kjærlighet, men som kanskje ikke varer evig likevel. Grøss og gru.
Subscribe to:
Posts (Atom)