November er ikke den måneden som spirer mest av liv. Omsluttet av mörke, sur kulde og forkjölelse har jeg forsökt å gjöre mitt for å holde sjelen lys. En lang söndagsmorgen med kaffe, magasiner og pianoklimpring gjorde godt. Da jeg etterpå stod i rulletrappene på NK omgitt av folk med handleposer kjente jeg at jeg egentlig ikke orket det. Gikk en tur innom dansemuseet. Ble litt lettere til sinns. Men fortsatt ikke nok til at jeg klarte å se noe särlig vakkert rundt meg. En tur gjennom Gamla Stan. Fint. Tunnelbanan til Odenplan. Stadsbibliotekt. Der fant jeg skjönnheten. Selv om jeg ikke lenger er en stor boklåner selv, nyter jeg å se mennesker omgitt av böker. Mennesker konsentrert om böker og skrifter er også fordypet i sitt eget. Stadsbiblioteket i Stockholm har en fantastisk atmosfäre. Nå vet jeg hvor jeg skal gå neste gang jeg trenger et glimt av noe vakkert.
Så var det kaffe på Bonniers Konsthall. Stille og deilig. God kyllingsalat og fantastisk fruktsalat. Riddarbageriet er så bra. I sommer ble jeg stort imponert av Karin Mamma Anderssons utstilling på moderna museet. Hennes utsagn, "kunst er konsentrasjon av liv" har etset seg fast som en sannhet for meg. I et av magasinene jeg leste til maten var det det intervju med henne. Hun er fortsatt klok.
Så sant.
Nå spiller Alexandre Tharaud små stykker av Couperin for meg. Bedre blir det ikke.
