Etter et par kvelder med en særdeles pratsom kollega kilte det helt ned i tærne når jeg satt alene i matsalen med aviser og bok. Deilig å lese. Vidunderlig mat på dette hotellet. Oppvarting av en servitør som hverken var ung eller billedskjønn, men tankevekkende vakker. Nær, ærlig, ekte, kanskje brent, men likevel tillitsfull. Sånt gir meg tiltro til menneskeheten når avisene ikke gjør det. Leser om utdannelsesministeren i Polen som vil forby "homoseksuell propaganda". Han vil avskjedige lærere som tillater propaganda for homoseksualitet i undervisningen. Han har nylig avdvart mot at homoseksuell propaganda spres til stadig yngre barn. Og som eksempel nevnes en "sikrere-sex brosjyre" med bilde av to menn som kysser. Fysj og fy! Og risikoen? Jo, at vi presenteres for et vrengebilde. Sannheten er jo denne; "Homoseksuelle aktivister forsøker å overbevise oss om at homoseksualitet er noe helt normalt. Men vitenskapen har bevist det motsatte. Vi vet at den homoseksuelle livsstilen ødelegger helsen, vi observerer patologisk adferd, stoffmissbruk, selvmord og vold blant disse mennesker" (uttalt på polsk radio av en av ministerens partikolleger). Jeg er nødt til å sette dette både i anførsel og kursiv så ingen forveksler det med min egen mening. Det er så lavt at jeg nesten ikke kan fatte det. En høytstående tillitsperson. Og Polen er bare et stenkast unna.
Du polske minister, hvorfor er du så redd det fineste mellom mennesker. Vet du ikke at kjærlighet er like mykt og vakkert, brutalt og voldsomt uansett hvem som er innblandet?
Stakkars forblindede sjel. Kan du ikke la folk propagandere for kjærligheten, kan du ikke selv prøve å se det vakre i et kyss. Og om ikke teori er din sterke side, kan du vel ty til praksis?
No comments:
Post a Comment