Sommar

Vet ikke om det er det lille glasset med vin, den herlige spanske skinken, kanskje osten, det faktum at jeg har flyttet et piano hit, eller Michael Nyqvists sommarprogram som har hensatt meg i en så deilig sinnstemning. En "jeg-vil-ikke-gå-å legge-meg-jeg-vil-nyte" tilstand.
Pianoet er sikkert medskyldig, men Nyqvist får bære sin del av ansvaret. For et fint program! Historien han fortalte var medrivende velskrevet og musikken (som ikke er storslagen i seg selv) var nærmest genialt mikset med den. Hans dramatisering sterk og suggererende, som alltid. Leste en eller annen gang et eller annet sted en anbefaling av Nyqvists Sommar. Fant brått ut at den lå i 30-dagersarkivet til SR for siste gang i dag. Så da ble det en sen kveld på meg som hadde tenkt å legge meg tidlig. Men det var det verdt!
Programmet kan fortsatt lastes ned som POD-radio, men dessverre uten musikk. Vær så god http://www.sr.se/laddahem/podradio/SR_sommar_i_p1_070714030033.mp3 og nyt!

Om å leke

I dag satt jeg meg ned for å jobbe, uten særlig lyst. Og selv om jeg hadde tenkt til å sette i gang og bli ferdig med det, begynte jeg i stedet å surfe, målløst og tankeløst. Med murrende dårlig samvittighet. Jeg burde jo jobbe...
Det er når man ikke leter at man snubler over de små skattene. Denne gang fant jeg denne lille videosnutten på youtube. To mennesker som så tydelig leker og boltrer seg i glede, sprer latter og livslyst også til meg som ikke aner hvem de er.

http://www.youtube.com/watch?v=0JwJelvDr2o

Jeg ble rett og slett i godt humør og begynte å fundere på dette med lek. Når lekte jeg sist? Hvor ofte leker jeg egentlig? Slipper jeg meg ofte nok løs? Hva holder meg tilbake? Kom til å tenke på en hyttekveld for to-tre sommere siden. Kusinen min, tanten min og jeg hadde spist deilig middag med ditto vin. Vi holdt på med oppvasken, hadde Britney Spears på full guffe, danset og kastet vann og oppvask på hverandre. Vi nøt hvert øyeblikk. Så stod plutselig en streng middelaldrende dame i døren og etterlyste sin datter (som lekte med min kusines datter). Naboen. Det ble tyst som graven, musikken stanset, kusinen min konverserte høflig og seriøst, mens tanten min jeg fortsatte oppvasken som om det skulle være verdens mest alvorlige oppgave. Vi var alle pinlig berørt og oppførte oss som om vi var tatt med buksene nede. Som om øvrigheten hadde gitt oss korreks for uanstendig oppførsel. Også vi - som bare gledet oss over livet en varm og deilig sommerkveld. Etter at hun var gått diskuterte vi lenge hva som kunne få tre voksne mennesker, oss, til å la en bedrevitende padde legge en så stor demper på stemningen - og faktisk fylle oss med en solid porsjon skam. Husker ikke om vi kom fram til svaret, problemstillingen er egentlig ganske kompleks - uansett bestemte vi der og da at vi skulle bli flinkere til å være skamløse. Så lenge vi fulgte kardemommeloven. ("...man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre som man vil.")

Men man glemmer jo, derfor er det så deilig å få sånne påminnelser av og til. Om å ta seg selv litt mindre høytidlig, leke litt mer og gi en lang... i hva andre mener og synes. Livet blir så mye morsommere da.

Duften av sommer....

gjør det så deilig å puste.

Hva er det med Polen?

Avisene forer meg stadig med ufattelige nyheter fra Polen. Denne gang om den polske barneombudsmannen som har satt i gang en utredning. Den skal ta stilling til om Teletubbies fremmer en homoseksuell livstil. - Det er snart på tide å ta i mot politiske flyktninger fra nordlige europa, fra et land som styres av disse korttenkte, åndsfattige, men akk, demokratisk valgte, tvillingbrødrene. Stakkars polske barn.

Reason

why am i sad,
there is no reason.

why do i need reason,
when i am sad.

happiness,
needs only life.

Kroppslige minner

I Sør-Afrika, i januar/februar, i et av de bare 7 andre rommene på gjestehuset, bodde den vakreste jenta jeg har sett på lenge. Italiensk. Jeg husker fortsatt hennes kyss ved avskjeden. Og mine hender på hennes rygg. Rart.

Hvorfor lar man seg stoppe av regnvær??

Merkelig at selv et lite regnvær kan bestemme over hele meg. Etter flere rastløse runder fra rommet til resepsjonen, klarte jeg til sist å trosse noen få dråper, lånte en sykkel, passerte noen vakre hus, et par hester og en harepus, fortsatte inn på en skogsvei. En liten smak av den dype stille ro… Jeg regnes for å være en ganske munter sjel, men noen av mine fineste opplevelser har jeg hatt i regnvær. Når jeg har blitt venner med det.

Happy endings!?

Er jeg bitter, håpløs, pretensiøs?
Amerikanske filmer er vellagede med happy endings that makes me unhappy.

vackra pojkar, vackra män....

Har vel alltid ment (og som regel sagt) at kjærlighet trenger intet kjønn. At et kjønnsorgan skal være bestemmende? Nei. Men det er klart, pendelen svinger for meg også. Når jeg ser kunstløp (isdans) blir jeg fullblods homo. Visst er kvinnene vakre i all sin ynde, men det er gutta som vekker min begeistring. Sist denne Brian Joubert, europamester og nykåret verdensmester for 2. gang, skarve 22 år og fransk. Når han i leken kraft og mykhet går James Bond en høy gang, fryder jeg meg i min sofa og leter på youtube etter mer. Se selv;
http://www.youtube.com/watch?v=nzFMDn5NTAs

Og dette finner jeg på youtube, et intervju etter seieren og før premieutdelingen, og - hva mer kan man begjære?
http://www.youtube.com/watch?v=6RqBDszQHNw