Om å leke

I dag satt jeg meg ned for å jobbe, uten særlig lyst. Og selv om jeg hadde tenkt til å sette i gang og bli ferdig med det, begynte jeg i stedet å surfe, målløst og tankeløst. Med murrende dårlig samvittighet. Jeg burde jo jobbe...
Det er når man ikke leter at man snubler over de små skattene. Denne gang fant jeg denne lille videosnutten på youtube. To mennesker som så tydelig leker og boltrer seg i glede, sprer latter og livslyst også til meg som ikke aner hvem de er.

http://www.youtube.com/watch?v=0JwJelvDr2o

Jeg ble rett og slett i godt humør og begynte å fundere på dette med lek. Når lekte jeg sist? Hvor ofte leker jeg egentlig? Slipper jeg meg ofte nok løs? Hva holder meg tilbake? Kom til å tenke på en hyttekveld for to-tre sommere siden. Kusinen min, tanten min og jeg hadde spist deilig middag med ditto vin. Vi holdt på med oppvasken, hadde Britney Spears på full guffe, danset og kastet vann og oppvask på hverandre. Vi nøt hvert øyeblikk. Så stod plutselig en streng middelaldrende dame i døren og etterlyste sin datter (som lekte med min kusines datter). Naboen. Det ble tyst som graven, musikken stanset, kusinen min konverserte høflig og seriøst, mens tanten min jeg fortsatte oppvasken som om det skulle være verdens mest alvorlige oppgave. Vi var alle pinlig berørt og oppførte oss som om vi var tatt med buksene nede. Som om øvrigheten hadde gitt oss korreks for uanstendig oppførsel. Også vi - som bare gledet oss over livet en varm og deilig sommerkveld. Etter at hun var gått diskuterte vi lenge hva som kunne få tre voksne mennesker, oss, til å la en bedrevitende padde legge en så stor demper på stemningen - og faktisk fylle oss med en solid porsjon skam. Husker ikke om vi kom fram til svaret, problemstillingen er egentlig ganske kompleks - uansett bestemte vi der og da at vi skulle bli flinkere til å være skamløse. Så lenge vi fulgte kardemommeloven. ("...man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre som man vil.")

Men man glemmer jo, derfor er det så deilig å få sånne påminnelser av og til. Om å ta seg selv litt mindre høytidlig, leke litt mer og gi en lang... i hva andre mener og synes. Livet blir så mye morsommere da.