Søndag

Alltid på en søndag med Vassilis Bolonassos, inne i dagligstuen, som mest er et koserom, det nye maleriet foran meg, levende lys, nybrygget kaffe. Og søndag er det hver eneste uke. Tenk det. Det gjelder bare å holde den hellig. I det minste morgentimene.
Morgenkaffen hadde selskap av Harold Nicolsons dagbøker fra 1907 - 1963. Vanligvis holder jeg meg unna andres dagbøker, men etter å ha lest Nigel Nicolsons bok Portrett av et ekteskap nølte jeg ikke lenge da Harold Nicholsons dagbøker fristet meg i en bokhandel.
Harold var gift med Vita (Sackville-West) og det er deres ekteskap Nigel (sønnen) skriver om i sin bok.
Et spennede par dette.
Vita var forfatter, Harold diplomat, politiker og forfatter. Deres forhold var kanskje turbulent, men sterkt og preget av en kjærlighet med takhøyde, forståelse og frihet. De var uvanlig tillatende og tilgivende mot hverandre.
Begge var tiltrukket av sitt eget kjønn, og selv om Harold nok hadde sine svin på skogen, var det Vitas utenomektenskapeligheter som var mest himmelstormende, om vi skal tro bøkene. Hun hadde en intens affære med Violet Trefusis og senere et mer jordnært forhold til Virginia Woolf.
Men tilbake til Harolds dagbøker. Han noterer en del om "vær og vind". Og han tenker så godt, skriver så fint og var aktiv i en avgjørende periode i europas historie. Han har en personlighet man lett blir glad i, og det som gir meg mest glede er hans mer personlige betrakninger.
Her et brev som belyser ekteskap, kjærlighet og storsinn:


December 17, 1926, Teheran
H.N. to Vita

No, my sweet, it doesn't annoy me that you should write so much about Virginia [Woolf]. From your point of view I know that the friendship can only be enriching. I am of course a little anxious about it from her point of view as I can't help feeling that her stability and poise are based on a rather precarious foundation. I mean it would be rather awful if you coming out here made her ill. That is my main consideration. Attached to it, like a little ivy growing at the foot of a castle, is the feeling that she will make me seem dull to you. Not jealousy, darlig - only an instinctive movement of self-defence. But my dominant idea is one of pleasure that the rich ore of your nature should be brought to light - I know that it does you mental and moral good to be with her and be loved by her, and that is all that matters. I think you are very akin - the marriage of true minds to which I will not allow myself (even to myself or to you, which is the same thing) to admit impediment.
And as for my relations with Virginia - I shall never forget how kind she was to me when I was smarting from Lyon's rudeness. There was no reason why she should have been nice about it except that she saw I was flustered and in real pain. So at the bottom of my terror of her glimmers a little white stone of gratitude which can only be increased by her loving you.

Mange år senere får Vita kreft og 2. juni 1962 skriver Harold i sin dagbok:

"It is a lovely morning. I get up early and walk round the garden. V. is asleep, and I do not disturb her. Glen [the Labrador] dances on the lawn with his brother, Brandy. I breakfast with Niggs, and then force myself to do my review of the composite book Companion to Homer. I finish it about 12.30, and start reading the newspaper. Ursula is with Vita. At about 1.5 she observes that Vita is breathing heavily, and then suddenly is silent. She dies without fear or self-reproach at 1.15. Ursula comes to tell me. I pick some of her favourite flowers and lay them on the bed."


Det ble tårer i morgenkaffen....

Sommar

Vet ikke om det er det lille glasset med vin, den herlige spanske skinken, kanskje osten, det faktum at jeg har flyttet et piano hit, eller Michael Nyqvists sommarprogram som har hensatt meg i en så deilig sinnstemning. En "jeg-vil-ikke-gå-å legge-meg-jeg-vil-nyte" tilstand.
Pianoet er sikkert medskyldig, men Nyqvist får bære sin del av ansvaret. For et fint program! Historien han fortalte var medrivende velskrevet og musikken (som ikke er storslagen i seg selv) var nærmest genialt mikset med den. Hans dramatisering sterk og suggererende, som alltid. Leste en eller annen gang et eller annet sted en anbefaling av Nyqvists Sommar. Fant brått ut at den lå i 30-dagersarkivet til SR for siste gang i dag. Så da ble det en sen kveld på meg som hadde tenkt å legge meg tidlig. Men det var det verdt!
Programmet kan fortsatt lastes ned som POD-radio, men dessverre uten musikk. Vær så god http://www.sr.se/laddahem/podradio/SR_sommar_i_p1_070714030033.mp3 og nyt!

Om å leke

I dag satt jeg meg ned for å jobbe, uten særlig lyst. Og selv om jeg hadde tenkt til å sette i gang og bli ferdig med det, begynte jeg i stedet å surfe, målløst og tankeløst. Med murrende dårlig samvittighet. Jeg burde jo jobbe...
Det er når man ikke leter at man snubler over de små skattene. Denne gang fant jeg denne lille videosnutten på youtube. To mennesker som så tydelig leker og boltrer seg i glede, sprer latter og livslyst også til meg som ikke aner hvem de er.

http://www.youtube.com/watch?v=0JwJelvDr2o

Jeg ble rett og slett i godt humør og begynte å fundere på dette med lek. Når lekte jeg sist? Hvor ofte leker jeg egentlig? Slipper jeg meg ofte nok løs? Hva holder meg tilbake? Kom til å tenke på en hyttekveld for to-tre sommere siden. Kusinen min, tanten min og jeg hadde spist deilig middag med ditto vin. Vi holdt på med oppvasken, hadde Britney Spears på full guffe, danset og kastet vann og oppvask på hverandre. Vi nøt hvert øyeblikk. Så stod plutselig en streng middelaldrende dame i døren og etterlyste sin datter (som lekte med min kusines datter). Naboen. Det ble tyst som graven, musikken stanset, kusinen min konverserte høflig og seriøst, mens tanten min jeg fortsatte oppvasken som om det skulle være verdens mest alvorlige oppgave. Vi var alle pinlig berørt og oppførte oss som om vi var tatt med buksene nede. Som om øvrigheten hadde gitt oss korreks for uanstendig oppførsel. Også vi - som bare gledet oss over livet en varm og deilig sommerkveld. Etter at hun var gått diskuterte vi lenge hva som kunne få tre voksne mennesker, oss, til å la en bedrevitende padde legge en så stor demper på stemningen - og faktisk fylle oss med en solid porsjon skam. Husker ikke om vi kom fram til svaret, problemstillingen er egentlig ganske kompleks - uansett bestemte vi der og da at vi skulle bli flinkere til å være skamløse. Så lenge vi fulgte kardemommeloven. ("...man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre som man vil.")

Men man glemmer jo, derfor er det så deilig å få sånne påminnelser av og til. Om å ta seg selv litt mindre høytidlig, leke litt mer og gi en lang... i hva andre mener og synes. Livet blir så mye morsommere da.

Duften av sommer....

gjør det så deilig å puste.

Hva er det med Polen?

Avisene forer meg stadig med ufattelige nyheter fra Polen. Denne gang om den polske barneombudsmannen som har satt i gang en utredning. Den skal ta stilling til om Teletubbies fremmer en homoseksuell livstil. - Det er snart på tide å ta i mot politiske flyktninger fra nordlige europa, fra et land som styres av disse korttenkte, åndsfattige, men akk, demokratisk valgte, tvillingbrødrene. Stakkars polske barn.

Reason

why am i sad,
there is no reason.

why do i need reason,
when i am sad.

happiness,
needs only life.

Kroppslige minner

I Sør-Afrika, i januar/februar, i et av de bare 7 andre rommene på gjestehuset, bodde den vakreste jenta jeg har sett på lenge. Italiensk. Jeg husker fortsatt hennes kyss ved avskjeden. Og mine hender på hennes rygg. Rart.

Hvorfor lar man seg stoppe av regnvær??

Merkelig at selv et lite regnvær kan bestemme over hele meg. Etter flere rastløse runder fra rommet til resepsjonen, klarte jeg til sist å trosse noen få dråper, lånte en sykkel, passerte noen vakre hus, et par hester og en harepus, fortsatte inn på en skogsvei. En liten smak av den dype stille ro… Jeg regnes for å være en ganske munter sjel, men noen av mine fineste opplevelser har jeg hatt i regnvær. Når jeg har blitt venner med det.

Happy endings!?

Er jeg bitter, håpløs, pretensiøs?
Amerikanske filmer er vellagede med happy endings that makes me unhappy.