"Timmerkojan" på harmonika
Vi var ferdig med slåtten.
Satt og kvilte.
Rake som kjerkelys
sto bjørkestammer tegnet
mot en sjø av hamret sølv.
Tull-Lars var med oss,
bortsatt på garden der vi arbeidet.
Han spilte "Timmerkojan" på harmonika,
lågt, innerlig,
ut av sin vanvørte barnesjel.
Blåklokker sloknet i høyet,
høsten hostet inni hasselsnaret.
Tull-Lars spilte - spilte
mens skyggen av en ophengt ljå
skar inn i klynga av slitne menn.
Vi satt og så
ut i det øde rommet.
ingen sa noe -
drengstue-viddet visnet
på leppene våre.
All vår angstfylte ensomhet,
vår tru og lengsel - - -
Ei sår vise på harmonika,
spilt av en tulling
i skyggen av en ophengt ljå.
- Hans Børli -
No comments:
Post a Comment