Styrke og mykhet. Brian og Jeffrey. COLDPLAY.

På onsdag så jeg Coldplay i Globen. Timen før hadde jeg gledet meg over lysende pianospill i kungliga slottets bernadottebibliotek (pianisten het Magnus Svensson), og jeg var spent på hva kontrasten kunne gi. Musikk er musikk, men lokaler, regi, scenografi, volum og ikke minst publikum gir vidt forskjellige vilkår for opplevelsen. Selv om Chris Martin er en sjarmerende fyr var han noe heseblesende på scenen. Det virket som han var litt redd for de nakne øyeblikk for han fjaset vekk alt som ansporet til magi med en grimase, en lyd eller en overfladisk kommentar. Litt merkelig og helt unødvendig for Coldplay kan uten videre lene seg tilbake på sin musikk, den tåler det. Et par steder hevet det seg heldigvis godt over det jevne, som når Martin lot pianoet få fritt spillerom i en nedstrippet versjon av "the hardest part" eller krydret med litt Satie i en overgang. "Clocks" er etter min smak Coldplays sterkeste låt og "Fix you" den med finest tekst. Her er begge, visuelt forsterket av Brian Jouberts kraft og Jeffrey Buttles mykhet. I nevnte rekkefølge.