I tre sommere har jeg bestemt meg for å gå på opera på Läckö slott. De samme tre sommere har operaen spilt seg ferdig før jeg har fått ut finger'n. Men i år rakk jeg i alle fall sommerens utstilling. Og for en opplevelse jeg fikk.
Bestemte meg, pakket i all hast sammen sakene og staket ut alternativ kurs mot Stockholm. Fra Lidköping svinget veien seg stadig smalere og vakrere mot Väneren. Så lå det der, slottet. Som et eventyr. Tror det må være et av de aller vakreste slott jeg har besøkt. Med smale ganger, skjeve trapper og ornamenter som tok pusten fra meg.
I kjent stil rakk jeg ikke siste visning av "paradvåningarna", så i stedet gikk jeg rundt på egen hånd. Det er så vidunderlig stille, sånn på ettersesongen, siste time før de stenger. Opplevelsen får større plass.
Årets utstilling var kunstverk av Ernst Billgren. Maleriene hang ufattelig vakkert der inne på slottet. Og kommodene hans hadde fantastiske rom rundt seg.
Før jeg gikk fikk jeg en liten privat visning av en vakt/guide som hadde god tid. En blid, vennlig sjel, med kunnskaper han ydmykt framførte. Han hadde - som slottet - denne litt tilbakeholdne, ekte skjønnheten. Så fint det er å møte mennesker man liker.
Neste helg er siste mulighet for sesongen. Tror faktisk jeg må tilbake. Vil gjerne se de "paradevåningarna". Og Ernst Billgren tåler absolutt gjensynets glede.
Läckö har mine varmeste anbefalinger og neste år blir det opera!
No comments:
Post a Comment